|
HOME
►
VERDIER
OG KOMMUNIKASJON
Kommunikasjon
og ledelse:
ARBEIDSMETODIKK
STRATEGI
UNDERSØKELSE/ANALYSE
INFORMASJONSKONTOR
INFORMATION
AUDIT KRISEKOMMUNIKASJON
Media:
MEDIERELASJONER
REDAKSJON
Marked:
MARKEDSKOMMUNIKASJON CORPORATE
Samfunn:
IR
FINANS
MYNDIGHET
OG SAMFUNN
Noen virkemidler:
BILAG,
BLADER,BROSJYRER
DESIGN
FOTO
OG ILLUSTRASJON
INTERNETT
|
►►
Mål
og resultater
I
Sverige anvendes 12 milliarder svenske kroner årlig til informasjon og
PR. Også i Norge benyttes betydelige ressurser på det området. Teorien er utførlig
om det å etablere et
sammenhengende system av forberedelse, undersøkelse og evaluering for å
kunne ha en målrettet, kostnadseffektiv kommunikasjon. Samtidig
representerer fagområdet en god del skjønn og dessuten sterke,
misjonerende aktører som vektlegger ulike typer
kommunikasjonstiltak.
Mange
av de resultater og verdier som skapes eller forsterkes ved
kommunikasjon, er immaterielle, sosiale verdier. En gjennomgang av egen
kommunikasjonsvirksomhet kan være nyttig fra tid til annen. Det kan gi
nye ideer om hvordan virksomheten kan bruke ressursene mer treffsikkert.
Materielle
og immaterielle verdier
Kommunikasjonstiltak
representerer økonomiske uttellinger hvor det kan være vanskelig å
tallfeste de verdier som skapes: Verdien av mer motiverte medarbeidere,
bedre dialog med rammesettende miljøer i omgivelsene, økt aksept for
virksomhetens handlinger, økt oppmerksomhet etc. - hvordan innvirker
det på balansen i virksomhetens økonomi? I regnskapssammenheng er
informasjon representert som utgifter mens de immaterielle verdier som
skapes ikke synliggjøres.
Vi
arbeider med verdikjeder som knytter sammenheng mellom virksomheters
materielle og immaterielle verdiskaping - knyttet til personale og
samarbeidspartnere. ledelsens strategier og visjoner, forholdet til
samfunnet, forvaltning og de politiske myndigheter, investorer/eiere og
andre finansmålgrupper, og til kunder og leverandører i markedet. Med
utgangspunkt i den svenske modellen Return on Communications. Man
kan også gjøre vurderinger i forhold til metodikken i Balanced
Scorecard.
Innledningsvis
vil det være nødvendig å etablere en
grundig beskrivelse av virksomhetens visjon, oppgave og strategi for at
man skal kunne omsette dette i gode, målbare indikatorer på
informasjonsområdet. Nytten av å etablere en slik beskrivelse for
informasjonsvirksomheten går mye lenger enn til å gjøre en
gjennomgang av virksomheten.
Utfordringer
for deg som bestiller en slik undersøkelse:
Kapasitet.
Arbeidssituasjonen i informasjonsvirksomheten kan vanskeliggjøre
planlagt og rasjonell styring av de innsatsområder som skal måles. Er
det sikkert at disse områdene til enhver tid får ønsket prioritet og
oppmerksomhet. Er du beredt til å ta konsekvensen av målingene?
Innsikt
i egen rolle. Informatøren bør ha klart for seg hvilken rolle
informasjonsaktivitetene spiller i en overordnet sammenheng, og dermed
hvilke resultater det er hensiktsmessig å kartlegge.
Er
utgangspunktet tydelig nok? Har informasjonen i utgangspunktet vært
tydelig, entydig og konsistent? Den informasjon som skal måles, kan
indirekte fungere som uklare premisser for resultatmåling.
Kvalitet
på indikatorer. Har informasjonsvirksomheten utviklet gode nok
indikatorer på virksomhetens resultater, til bruk i styring og
rapportering?
Rapporteringen.
Er rapporteringskravene spesifisert slik at resultatene kan tas
inn i grunnlaget for den videre styring og målretting av
informasjonsvirksomheten? |
►►►
Er
informasjonsinnsatsen optimal i forhold til resultatmål og ressurser?
Er tiden inne for en "second thought?"
I
Sverige: Informationsindex
2005 viser:
• Bransjen omsetter for 36 millarder SEK
• 70 % av informasjonsjefene/ informasjonsansvarlige rapporterer til
adm. dir.
• 12 milllarder brukes på informasjon og PR aktiviteter totalt.
• Cirka 2 milliarder brukes på konsulenter
• 50 % av de spurte mener å ha fått økt innflytelse over totale
kommunikasjons budsjett de seneste 5 årene. (Sveriges
Kommunikationsförening)
Danmark:
Praktiserer
i blinde
Trass
i at teorien er utførlig når det gjelder betydningen av et
sammenhengende system av forberedelse, undersøkelse og evaluering for å
kunne ha en målrettet kommunikasjon, er det bare halvparten av danske
informasjonsledere som stilles overfor krav om systematiske effektmålinger
og annen dokumentasjon av hvilke resultater de bringer til virksomhetens
totale verdiskaping. Det viser en undersøkelse gjort av den danske
kommunikasjonsforeningen og Mandag Morgen. Resultatet er representativt både
for offentlig og privat sektor. Kommunikasjon
tas ikke helt alvorlig som leverandør til virksomhetens verdiskaping,
heter det i undersøkelsen.
(Dansk
Kommunikasjonsforening 29.3.)
|
